Ordvekten er et verktøy som hjelper deg å kvalitetssikre og forbedre tekst du har skrevet. Den bruker en kombinasjon av kunstig intelligens og mer gammeldags programvare, som analyserer teksten din og sjekker den mot vanlige regler.
Ordvekten er på ingen måte perfekt, så du må bruke den på eget ansvar og alltid kontrollere arbeidet den gjør. Men brukt riktig er den et kraftig skriveverktøy å ha i verktøykassen.
Du kan stole på at vi ikke leser tekstene dine eller stjeler dataene dine. Vi lagrer ikke tekstene dine på våre servere lenger enn det tar å analysere dem. I den grad historikken din lagres, skjer det lokalt på din egen maskin, og ikke slik at vi kan lese den.
Det ene unntaket er rapporten du selv velger å sende når et AI-forslag er dårlig. Da følger forslaget og setningen det sto i med, for ellers kan vi ikke vurdere klagen. Utdraget slettes etter 90 dager.
Når det gjelder rettskriving, grammatikk og språk, bør du derimot ikke stole på at Ordvekten er feilfri. Den er bare et program med kunstig intelligens, og som programmer flest forstår den lite av det vi mennesker tar for gitt. Derfor er det viktig at du selv leser over det Ordvekten har hjulpet deg med.
Det enkleste er å markere et ord eller en tekstbit: Da får du opp en liten formateringsmeny med Fet, Kursiv, Overskrift (nivå 1 og 2) og Sitat.
Ordvekten forstår også enkel Markdown-formatering mens du skriver. Skriv **fet** for fet skrift, *kursiv* for kursiv, ~~gjennomstreket~~ for gjennomstreking og `kode` for kodeskrift. Start en linje med # etterfulgt av mellomrom for overskrift (## og ### gir mindre overskrifter), med - for punktliste, med 1. for nummerert liste og med > for sitat. Tre bindestreker (---) på en egen linje gir en skillelinje. Hurtigtastene Ctrl + B (fet) og Ctrl + I (kursiv) fungerer også, med Cmd på Mac.
Importerer du en Markdown-fil (.md), tolkes de samme kodene, i tillegg til nummererte og innrykkede lister, kodeblokker (```) og harde linjeskift (to mellomrom på slutten av linjen). Lenker beholder lenketeksten, og bilder erstattes med bildeteksten sin. Formatering Ordvekten ikke støtter, blir til ren tekst.
Har filen en metadatablokk øverst (såkalt YAML-frontmatter, avgrenset av --- før og etter), fjernes den ved import. Slike blokker er tekniske metadata for andre programmer, og regnes ikke som en del av teksten. De blir derfor heller ikke med når du laster ned dokumentet igjen.
Vanlige tekstfiler (.txt) leses som ren tekst, der blank linje gir nytt avsnitt.
Tallet øverst i analysepanelet er en lesbarhetsindeks (LIKS). Den regnes ut fra to ting: hvor mange ord det er i setningene dine, og hvor stor andel av ordene som er lange. Lavt tall betyr at teksten er lett å lese, høyt tall at den er tung.
Tallet sier ingenting om innholdet. En lettlest tekst kan være dårlig, og en tung tekst kan være helt riktig for lesere som forventer fagspråk. Bruk tallet som en temperaturmåler, ikke som en dom.
Strukturanalysen leser hele teksten og vurderer hvordan den er bygget opp: rekkefølgen på delene, om starten og slutten gjør jobben sin, om trådene du åpner blir fulgt opp, og om noe gjentas unødvendig. Den endrer ikke et eneste ord i teksten din.
Analysen måles mot teksttypen den mener du skriver — en e-post vurderes ikke som et meningsinnlegg. Teksttypen står øverst i panelet, og har analysen gjettet feil, er det den første tingen du bør se etter.
Analysen vurderer seks ting hver for seg og gir hver av dem et tall fra 1 til 5, der 4 er nivået en kompetent tekst ligger på. De seks tallene vektes etter teksttypen og blir til én karakter fra A til F. Under hvert kriterium står beskrivelsen av nivået teksten havnet på, og et sitat fra din egen tekst som viser hvor.
Karakteren beskriver strukturen, ikke innholdet, og den er ikke en fasit for hvilken karakter en lærer bør gi. Den sier hvor godt teksten er bygget for typen tekst den er — ikke om den er riktig, interessant eller sann.
Strukturanalysen koster grann, og prisen står på knappen før du kjører den.
Lokalt på enheten du bruker, i nettleserens eget lagringsområde. Ordvekten lagrer automatisk mens du skriver, og under Historikk finner du igjen tidligere dokumenter og, hvis du er innlogget, tidligere versjoner av dokumentet du jobber med.
Er du ikke innlogget, lever teksten bare i fanen du skriver i. Du kan trygt laste siden på nytt, men lukker du fanen, er den borte — også for deg. Det er med vilje: mange deler maskin, og den neste som åpner Ordvekten skal ikke møte tekstene dine. Vil du beholde det du skriver, må du opprette en konto. Gjør du det mens du skriver, følger dokumentet med over.
Fordi alt ligger lokalt, følger ikke dokumentene deg over på andre enheter eller nettlesere. Sletter du nettleserdata for ordvekten.no, forsvinner også dokumentene og historikken. Under Innstillinger kan du dessuten slå av lokal lagring helt på en enhet. Tekst du vil ta godt vare på, bør du derfor også laste ned som fil.
Dokumentet får navn av seg selv: er tittelfeltet tomt, bruker Ordvekten første overskrift i teksten, eller første linje hvis det ikke finnes noen overskrift. Navnet lages på din egen enhet, uten AI — teksten sendes ingen steder for å få en tittel. Skriver du inn en tittel selv, er det din som gjelder.
Grann er enheten Ordvekten måler bruk i. Du kjøper grann på forhånd, og de trekkes fra saldoen din når du kjører et verktøy som koster noe. Prisen står alltid på knappen før du starter, og i forklaringen som kommer opp.
Hva noe koster, avhenger av hvor lang teksten er. Ett grann tilsvarer omtrent 100 tegn i de fleste betalte delene av verktøyet.
Grann du har kjøpt, varer i 24 måneder. Grann du har fått gratis — velkomstbonusen og verving — varer i seks måneder. Har du begge deler, brukes alltid de som utløper først.
Hvorfor grann? Grann var den minste av de gamle norrøne måleenhetene, kjent i dag fra uttrykk som «lite grann» og «ikke det grann», og tilsvarte mindre enn 4 milligram. Det synes vi er en passende enhet for den som vil veie sine ord nøye.
Det koster tid og penger å utvikle og drive en tjeneste som Ordvekten, derfor tar vi betalt for de mest avanserte funksjonene.
Flere av funksjonene kommer likevel til å være helt gratis for registrerte brukere i overskuelig fremtid.
Ja. Du betaler for forslaget, ikke for å godta det. Grannene trekkes når Ordvekten lager forslaget, for det er da jobben faktisk gjøres — også når du leser forslaget og bestemmer deg for å beholde teksten din som den er.
Går noe galt underveis, får du grannene tilbake. Feiler AI-en, eller kommer det ikke noe brukbart svar, skal du ikke ha betalt for det.
Prisen står alltid på knappen før du kjører noe, så du vet hva forslaget koster mens du fortsatt kan la være.
Mye av Ordvekten kan brukes uten konto. Men for å unngå misbruk, særlig av de kraftigere funksjonene, må vi være rimelig sikre på at brukerne våre er ekte mennesker. Derfor krever noen funksjoner at du registrerer deg, med Google-kontoen din eller med e-post og passord.
Registreringen er gratis, og du belastes ikke en krone før du selv gjør et kjøp i tjenesten.
Ja. Du gjør det selv fra profilsiden. Vil du heller at vi gjør det, sender du en e-post til [email protected], så sletter vi kontoen din og opplysningene vi har om deg, normalt i løpet av et par dager.
Husk at ubrukte grann følger kontoen. Sletter du den, faller de bort, også de du har betalt for. Har du saldo igjen du vil bruke, bør du bruke den opp først.
Vi vil gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected] der du beskriver hva du gjorde, hva du forventet, og hva som skjedde i stedet. Ta gjerne med skjermbilder.
Send en e-post til [email protected]. Vi svarer så fort vi kan.
Ordvekten er utviklet av Christian K. Nordtømme (Chris K. N. Consulting AS), som i mange år har drevet Skriftlig.no og den populære LIKS-kalkulatoren der.
Markdown er et dokumentformat som kan leses av alle programmer som kan lese en tekstfil. I programmer med innebygget Markdown-støtte beholdes formateringen. I andre programmer vises fortsatt lesbar tekst, med noen få ekstra tegn.
Det er som en veldig enkel og ryddig kode som du kan lære på to minutter: en stjerne på hver side av et ord gjør ordet kursivt, to stjerner gjør det halvfet, og tre gjør det begge deler. Ett eller flere firkanttegn (#) fulgt av et mellomrom på begynnelsen av en ny linje lager en overskrift. Bindestreker eller ordenstall på begynnelsen av en linje lager lister. Det finnes også koder for lenker, bilder, sitater, tabeller og mer.
Denne teksten:
# Eksempel-tittel
Dette er et eksempel på en tekst skrevet i Markdown, med tekst i *kursiv* og **halvfet**, eller ***begge deler***.
## Man kan lage lister:
- som dette
- og dette
- og dette
eller
1. dette
2. dette
3. og dette… vil dermed bli seende slik ut:
Eksempel-tittel
Dette er et eksempel på en tekst skrevet i Markdown, med tekst i kursiv og halvfet, eller begge deler.
Man kan lage lister:
eller
Med andre ord: laster du ned teksten din som ren tekst (.txt), mister du formateringen av overskrifter, kursiv og lister. Det er best hvis du skal lime teksten inn et sted som ikke har formatering i det hele tatt. Kopierer eller laster du derimot ned som Markdown (.md), følger formateringen med.
Svært mange programmer og tjenester har i dag en eller annen form for Markdown-støtte: MS Word, Apple Pages og Google Docs lar deg importere og eksportere Markdown-dokumenter; meldingsapper som WhatsApp, Telegram og iMessage; enkle tekstprogrammer som Bear og Typora; KI-tjenester som ChatGPT, Claude og Gemini; notatapper som Notion og Obsidian; blogg- og nyhetsbrevtjenester som WordPress, Ghost og Substack; og tjenester som Reddit og GitHub. For å nevne noen.
Ordvekten vurderer hvor vanlig et ord er ut fra to ordfrekvenslister fra Nasjonalbibliotekets Språkbank, begge frigitt under CC0: «N-gram Norwegian Bokmål», som bygger på norsk aviskorpus, og «N-grams from NBdigital 2021», som bygger på 580 000 digitaliserte bøker. Vi bruker bare bokmål, og bare årene fra 1980 fra bøkene — ellers ville nye ord som «nettside» sett kunstig sjeldne ut. De to kildene teller likt, slik at bøkenes språk og avisenes språk veier like mye. Til sammen dekker lista 135 000 ordstammer.
Bøyningsformene er hentet fra Norsk ordbank bokmål, utviklet av Nasjonalbibliotekets Språkbank og Språkrådet, og gjør at Ordvekten kjenner igjen et ord uansett hvordan det er bøyd, for eksempel «regjeringens» like godt som «regjering».
Fant du ikke svaret her? Send en e-post til [email protected], så hjelper vi deg. Skriv gjerne hva du prøvde å gjøre, hva du forventet, og hva som skjedde i stedet — da kommer vi raskere til bunns i det.